Jeg har alltid likt Bel Canto, selv om det har ligget litt på siden av det som vel siden 80-tallet har kunnet defineres som “min musikk”. Jeg har alltid elsket Anneli Dreckers stemme og endelig skulle jeg få høre det live.

Kongsbergjazz hadde valgt Bel Canto for å starte kvelden som skulle avsluttes med a-ha. Dersom du leste min anmeldelse av konserten med a-ha, så vil du kanskje tidlig skjønne at jeg synes Bel Canto var en mye større opplevelse enn de ubestridde norske popkongene.

Anneli Drecker har en magisk stemme. Og etter hvert, så skjønte folkene på Kirkeplassen at hun hadde det. Og la oss bare bare slå det fast; de som sto nærmest, de ventet på a-ha. Men det var veldig hyggelig å eew hvordan en slags oppvåkning skjedde blant publikum. Det er klart at det hjelper at deres største hit, “Shimmering, Warm and Bright”, kom som nummer tre i settet deres. Men derfra og ut så var publikum med.

Og det synes jeg de fortjener.

For det er kvalitet som leveres fra scenen. En ufattelig nydelig stemme, fantastiske låter og et perfekt lydbilde, i hvert fall for de som står nærmest scenen. Som på a-ha-konserten så ble lyden gradvis dårligere bakover på plassen.

Nevnte Shimmering er en deilig poplåt og gir godfølelse, men låter som “Rumour” og “Unicorn” synes jeg klinger bedre i stort format.


Noe av det som fremføres er allerede inne på disc eller sequenser, men det toppes med en enorm perkusjonist og med perfekt gitarlyd (og felelyd) fra gitarist Nils Johansen.

Og Annelis stemme da….

Forresten.
Jeg fikk ikke helt med meg navnene på perkusjonist. Lurer på det var Andreas Eriksen, som jeg vet har turnert med dem en årrekke.