Kongsbergjazz 2018: Jeg er sikker på at dersom man hadde spurt folket hvem som er den beste jazzpianisten, så hadde veldig mange svart Chick Corea. Jeg hadde i hvert fall svart det. Og jeg har sett han live.

Etter å ha sjekket inn fra pressesenteret, bar det rett til Kongsberg Musikkteater for å oppleve den enorme pianisten i en akustisk session. Chick Corea Akoustic Band spilte sammen på 80-tallet og takk og pris, så har de funnet sammen igjen, mellom andre prosjekter. Og for et stjernelag de er:

Dave Weckl på trommer og John Patitucci på bass er også blant de fremste i sitt slag. Spesielt lot jeg meg imponere av Patitucci. Snakker om å kose seg på scenen.

Trioen vekslet mellom Coreas låter og standardlåter og under Duke Ellingtons “In a sentimental mood” fikk jeg frysninger over absolutt hele kroppen. For en fremføring.

 

Jeg skal ikke kalle meg veldig vandret i Coreas akustiske katalog, men det er klart at når ekstranummeret er “Spain”, så har man fått det man kom for. Til dette ekstranummeret hadde man fått med seg Marius Neset på sopran- og etter hvert tenorsaksofon. Neset omtales som en verdensstjerne og når han slapp seg løs, så skjønner man hvorfor.