Alle sjangere har sine supergrupper. Innenfor norsk visesang er Gitarkameratene en sånn supergruppe.

Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen, Jan Eggum og Halvdan Sivertsen er de som utgjør Gitarkameratene og de har jeg sett sammen en gang. Det var på Hotel Klubben i Tønsberg, en av de første somrene siden jeg flyttet til Tjøme.

Det var meget morsomt og en orgie i godlåter, ja en stor del av allsangheftene man har produsert opp gjennom årene. Nesten. For jeg skjønte jo ikke da hvorfor Jan Eggum var med. Han var jo bare en trist sanger fra Bergen.

Med årene har jeg jo skjønt at han er fantastisk. Og med en fantastisk humor. Allerede den kvelden på Klubben kunne man høre prov på dette. For han hadde på en eller annen merkelig måte ordnet det sånn at han hadde solonummer like etter at de andre hadde hatt sine store låter.
Da gikk han rolig fram og sa “Tusen Takk”…..

Jan Eggum har jeg hørt flere ganger alene, på Gamle Ormelet. Han er en fantastisk historieforteller, både i sangene og i mellomsnakket. Noen ganger er det faktisk sånn at man gleder seg til sangene er ferdig, så han begynner å prate.

Eggum har turnert med Halvdan Sivertsen og også de hørte jeg på Ormelet. Det er jo to herrer som leverer live hver gang. Sammen med Trond Viggo og Håvard, som jeg kjenner fra tiden min i Brønnøysund.

De to har også vært med de to gangene jeg har hørt Sivertsen alene. På Hotell Klubben og i Gryllefjord på Senjafestivalen. På Senja hadde jeg konferansierjobben, sto igjen og tok selfie og etter konserten fikk min mamma møte Halvdan og gi han en stor og god klem. Da ble jeg rørt, forresten.

Øystein Sunde har jeg opplevd på Klubben. Det er også en sånn musikalsk stand up som man storkoser seg med. I tillegg så jeg han jo på Lillehammer i 1994, under generalprøven på Spellemannsprisen. 

Lillebjørn Nilsen har jeg ikke opplevd live ennå. Det må jeg.