Denne helgen har jeg vært i Drammen på Elvefestivalen. Drammenserne kunne presentere en meget interessant line up og hadde dessuten fått med seg værgudene som en viktig sponsor.

Tenkte jeg skulle gi dere en liten gjennomgang av det som skjedde på de to scenene på Gamle Kirkeplass i hjertet av Drammen.

Det regnet da vi kjørte til festivalen, men etter værmeldingen skulle det bli bedre. Og det ble to fantastiske dager med et aldeles fantastisk vær.

Eva and The Heartmaker

IMG_1232

Nydelig start på festivalen, med en meget engasjert Eva Weel Skram, sammen med sin heartbraker og et meget kompetent band. Hitene sitter og folk er med. Kanskje hun safer litt med å kjøre hele tre av sine tolkninger av andre artister i fra «Hver Gang Vi Møtes», men det gjøres bra. Ble en time med kos og nyting av flinke folk, der man også som musiker ser at de beste kan gjøre feil. For på Kvitnes-klassikeren «Evig eies kun et dårlig rykte», kom hun ut av det. Hun ble litt satt ut, men sa at hun bare skulle hoppe rett til slutten, også ble det et nydelig øyeblikk.

Frøder

IMG_1248

Markussen inn i ukjent landskap, men en positiv opplevelse. Frøder kalte hun seg, kommer fra Bergen og er en sånn kritikerfavoritt. Skjønner det, for selv om musikken ikke helt er i min gate, så er det åpenbart kvalitet som leveres fra scenen. Og det med en fantastisk stemme, en fantastisk energi og en helt fantastisk tilstedeværelse. Indie og iskald pop heter det i beskrivelsene jeg har lest om henne og det var vel slik jeg opplevde det.

CC Cowboys

IMG_1253

Tilbake på hovedscenen var det klart for et sikkert stikk i Drammen. CC Cowboys har en låtkatalog som det bare må bli stemning av. Høy allsangfaktor og en Magnus Grønneberg i storslag, gjør at det må bli topp stemning. Selv om jeg ikke er blodfan, så kjenner jeg at jeg lett blir revet med av det som leveres. Grønneberg har en enorm utstråling på scenen og publikum i elvebyen lar seg rett rive med. Best er det når han kommer på til ekstranummeret Harry, men kan noen fortelle meg hva de to kordamene gjorde på scenen? Jeg hørte dem i hvert fall ikke.

Timbuktu & Damn!

IMG_1265

Herregud for et trøkk. Damn! er et åtte mann stort band med blåserekke. Og bare det i utgangspunktet er nok til at jeg visste jeg kom til å elske dette. Det har heldigvis blitt sånn at i sjangeren hip hop, så er det flere og flere som har med seg gode musikere på scenen, i stedet for musikk på boks. Og Timbuktu er en lykkepille på scenen, som virkelig gir alt. Han er fantastisk i sin sjanger og selv om jeg bare kjenner til et par sanger, så skjønner jeg når det er snakk om kvalitet. Jeg var sliten etter denne timen, for det var ikke et eneste fiber i kroppen min som var i ro i løpet av denne konserten.
Og den blåserekka…..

Dumdum Boys

IMG_1276

Har sett dem før i år (i Horten) og dette var mye av det samme. Det er tøft, det er høyt, det er en vokalist i storform, men det er først og fremst en sikker booking på en festival. Når de kjører hitene sine er det voldsomt, men de har jo også laget låter utenom dette og da blir det til at folk venter på noe de kan synge med på. Forresten ble det litt for høyt denne gangen, så da mister de den kvaliteten og finessen som er i Kjartan Kristiansens gitarspill.
Men det funker og man kan gå til sengs vel vitende om at man har fått brølt refrenger og fått rørt på kroppen.

Marit Larsen

IMG_1288

Jeg blir like irritert denne gangen som jeg ble i Horten. Innenfor popsjangeren er Marit Larsen meget dyktig, så hvorfor har hun denne folk-produksjonen gjennom hele sommeren. Jeg kjeder vettet av meg og klarte ikke denne gangen å glede meg over lyspunktet i Horten, Bruce Springsteens «Dancing in the dark»

Kristian Kristensen

IMG_1295

Du snakker om å servere balsam for ørene. Kristian Kristensen fra Harstad (nærmere bestemt Medkila) har en av de nydeligste stemmene jeg kan huske å ha hørt. Han har trollbundet folk før, på The Voice og som Urørt-artist og har låter på spillelistene på de eller fleste radiokanaler om dagen. Og det er så fantastisk å høre på. Jeg ble faktisk litt rørt da jeg hørte allsangen på «Kan du lære mæ» og «Du som snakke».
Jeg har fått meg en ny favoritt, så vet dere det.

Violet Road

IMG_1300

I følge Drammens Tidende, så virket de slitne og viste ikke entusiasme denne gangen. Hørt noe så idiotisk. Det vil aldri skje at de ikke gir alt på scenen og det vil aldri skje at det ikke smitter over på publikum. Og sånn var det denne kvelden også. Ferdig snakka.
Ja, jeg er fremdeles å betegne som inhabil med den plassen bandet har hos meg, men det gjør også at jeg hører med kritiske ører når jeg hører dem. Fremdeles har jeg ikke funnet noe på de syv gangene jeg har hørt dem live.
Denne gangen var høydepunktet «Rules of the occean». For en mektig låt det er, spesielt live.

Aurora

IMG_1315

Jeg kommer aldri til å glemme den siste låten i dette settet, «Conquerer». Det er ikke langt unna den ultimate live-låta. Aurora er i ferd med å bli en stor artist og selv om dette ikke er det jeg er hører mest på, så skjønner jeg hvorfor. Hun har en fantastisk stemme, en ufattelig energi på scenen, men likevel så er hun så liten på en så stor scene, godt passet på av en bunke solide musikere. Jeg koste meg og jeg vet at det kommer mange til å gjøre over hele Europa når hun nå setter kursen utenlands.

Dagny

IMG_1319

Festivalens mest positive overraskelse. Du snakker om å få fram en godt skjult dansefot. Heller ikke denne gangen hadde jeg sjanse å stå i ro, for dette var party. Jeg kjenner ikke til låtene, men du verden som det svingte på scenen og foran scenen.
Tror det blir mange som kommer til å elske denne Tromsø-jenta live framover.

Veronica Maggio

IMG_1323

Dette skulle da være festivalens største navn, men dette ble en svær nedtur. Hun har en bra stemme, men dersom man skal gjøre noe live, så ikke la det høres ut som om det er en DJ som spiller Veronica Maggio-låter en times tid. Hun har med seg flinke folk, men la nå disse få lov til å fremheve seg litt da! Etter tre låter flyttet jeg meg bakover der det var benker, spiste hamburger og hørte på avstand. Da hun gikk av scenen flyttet jeg fram igjen, for da var det klart for det opplagte ekstranummeret, «Jag kommer, jag kommer». Det var eneste gangen det tok av, der hun fikk opp allsangen og man hadde følelsen av å høre henne live.