Mezzoforte har alltid vært blant mine helter. Fremdeles har jeg syv-åtte låter med dem på min spilleliste når jeg er ute og går tur med og uten hund. Nå har jeg igjen opplevd dem live.

Jeg husker hvor jeg var første gang jeg hørte Mezzoforte. Jeg lå i mamma og pappa sin seng og det var en sånn moderne en, med radio i senggavlen. Da spilte de «Garden Party», som er deres første og største hit. Den traff med en gang og dermed var det gjort. De største minnene med bandet er nok de mange bilturene med Bromle, Petter Martin sin Chevy Van. Der satt vi og spilte luftpiano, luftgitar, lufttrommer og luftbass til «EG Blues». Og jeg synes fremdeles det er veldig morsomt at Stein Gunnar, som kunne trommenoter, ikke fikk tak på taktskiftet i starten av låta…

To ganger tidligere har jeg fått hørt dem live, begge ganger i Nøtterøy Kulturhus. Det skjedde i februar 2003 og september 2004 Det ble to minnerike konserter. Spesielt den siste, da de hadde med seg Staffan William-Olsson med seg som gitarist var helt fantastisk. De spilte da en del musikk fra sin nyeste skive, men jeg husker at dette var en plate som var veldig old school Mezzoforte, så det var ikke så mye som skilte seg ut i forhold til den musikken som gjorde at jeg fikk opp øynene for mine helter fra Island.

Jeg jobbet som journalist i Øyene denne perioden og jeg husker at kulturhussjef Einar Schistad ringte ens ærend til meg for å fortelle at han hadde booket bandet. Han visste fra forrige gang at dette var mine favoritter.

Mezzoforte

Jeg laget faktisk en sak for musikkavisen Puls etter den siste konserten, som jeg kom over på nettet her om dagen.

http://www.puls.no/13049.html

Det handler om at hjemme på Island, så er bandet nærmest glemt og de spiller lite der oppe på Sagaøya. Jeg snakket med Eythor Gunnarsson etter konserten på Herr Nilssen om akkurat dette. Han sier at det er litt det samme, men at året i år er et unntak. For i år er bandet 40 år og skal spille jubileumskonsert hjemme i Reykjavik. Her har de solgt ut tre konserter nå.

Konserten på Herr Nilssen var fantastisk og den desidert beste av de tre jeg har opplevd. Herr Nilssen er ikke noen stor arena, men en liten klubb med plass til 150 tilhørere. Klubbkonseptet er perfekt for disse musikerne og flere av blodfansen rundt meg mente også at dette var det beste de hadde hørt av dem.

Jeg er enig. Helt utrolig var det. Varmt, svett, heftig og ikke minst velspilt. For noen musikere de karene er. Og spesielt morsomt synes jeg det er at Fridrik Karlsson er tilbake på gitar. Han var med da gjengen startet morroa i 1977.

Takk for turen, Petter Bye.
Vi er bra på konserter.

Forresten ligger det noen videoer ute for dem som er venn med meg på Facebook.

Litt selfies: