Gjennomsnittsalderen er høy. Allsangfaktoren ikke like høy. Men du verden for en spilleglede som fortsatt befinner seg i Jethro Tulls frontfigur, Ian Anderson. Jeg ble dratt med.

Det er ikke lett å følge med hva som er gjeldende konsertkonsept når Ian Anderson drar med seg sine musikere for å spille låter som han har eid verden med siden 1967. Konserten i Foynhagen bar navnet “Ian Anderson “Best of Jethro Tull ”, mens han i helgen skal spille i Belgia under navnet JETHRO TULL performed by Ian Anderson.

Uansett hvordan man vrir og vender på det: Ian Anderson ER Jethro Tull.

Vel har nok sangstemmen vært bedre og kanskje kunne en litt bedre lydmix i Foynhagen veid noe opp for det. Men for en tilstedeværelse og for en utstråling den nå 69(!) år gamle mannen har.


For ikke å snakke om fløytespill. Spør en hvilken som helst person som hørte musikk på 70- og 80-tallet om hvem de forbinder med rock og tverrfløyte, og de svarer Ian Anderson, alle som en.


Og det er så tøft. Så utrolig tøft. For noen lyder den mannen kan lire av seg. Og som det passer i den musikken de spiller. Det er kanskje litt for spesielt for mange, men dersom man har sansen for 70-tallets progrock, så er dette et mer enn friskt pust.

Fra scenen kunne Anderson fortelle at de de egentlig ikke var så fornøyde da denne formen for musikk slo gjennom, men det skulle vise seg at det nok var det som gjorde at bandet virkelig fikk sitt gjennombrudd. Dette synes jeg manifesterer seg med kveldens høydepunkt, “Thick as a Brick”.

Andre høydepunkter var “Aqualong” og deres etter hvert obligatoriske ekstranummer, “Locomotive Breath”.
Så er det jo kult når han bruker fløyten i klassiske perler som Bachs “Bourree” og “Pastime in Good Company”, som er skrevet av Henrik den Åttende.

Jethro Tull er et av de bandene som ikke kan skilte med originalbesetning. Jeg synes ikke det gjør så mye. Kvelden bar preg av et band som oste spilleglede og kvalitet av. Det var tight og det var bra.

Om jeg har hørt Jethro Tull i kveld, det kan man kanskje diskutere. Men jeg har opplevd Ian Anderson live.

Det holder for meg.

Forresten:
Nok en gang stor takk til Foynhagen som virkelig har presentert et godt og variert program for folk i alle aldre denne sommeren også. Gjennomsnittsalderen var høy denne kvelden og det var et pussig skue da konserten var ferdig og folk kom ned fra Slottsfjellfestivalen. Alderssammensetningen minte da veldig mye om sånn det var bygdefester i nord på 70- og 80-tallet, da jeg vokste opp.

Forresten, så er det vel slik i dag også….