Joe Cocker var en av heltene. Uten tvil. En stor artist gjennom flere tiår, som behersket det rølpete og som klarte å lage litt mer popete musikk.

i 1995 dro jeg til Oslo Spektrum sammen med min daværende svigermor for å høre Joe Cocker. Han var en av favorittene mine fra tidligere, selv om jeg ved første gjennomlytting synes han hadde radbrekte “With a Little Help From My Friends”, Beatles sin klassiker. I ettertid skjønte jeg jo at dette var en genial versjon og det er fremdeles en av de sangene jeg ikke kan høre uten at den spilles veldig høyt.

Han tok denne på konserten og da sto jeg hele sangen, til tross for at dama bak ba meg sitte. Skal nevnes at da Cocker kom med sitt legendariske primalhyl på slutte, så reiste denne dama også seg….

Konserten startet med “Summer in the City”, som var en av hitene fra foregående plate; “Have a Little Faith”.

Har sagt det før, at jeg er ikke helt glad i konserter med klassiske artister som gir ut plater sånn jevnlig. For låtene er sjeldent etablert som livenummer og da blir det ofte litt tamt.

Cocker valgte den verste måten å gjøre det på: Annen hver ny og gammel sang. Opp og ned i opplevelse for meg.

Og konserten tok jo ikke helt av før helt mot slutten, når klassikerne ble servert.

Men det var verdt turen, sammen med med svigermor.

OG:

Oppvarmingsbandet var glitrende. Det var nemlig The Corrs fra Irland. Fire søsken som spilte nydelig musikk.
Fun fact:
De fire var med i den legendariske filmen The Commitments. Det var der de ble oppdaget.