Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve Joachim Nielsen mens han enda var i live. Tøft og høyt var det. Og så har jeg hørt Valentourettes. Tøft og høyt var det også.

Jeg kan ikke si at jeg var Jokke-fan opp gjennom årene. Og jeg vet i grunnen ikke hvorfor. Da Jokke spilte med sine Valentinere på Nesna tidlig på 90-tallet, så visste vi bare at det var tøft. Vi hadde hørt sanger med Jokke, men den eneste sangen vi kunne, jeg Trygve Egge og Dag Telstad, var “Koteletter”….

Konserten på Nesna ble en vekker for hvor stor denne mannen var. Og hvor mye genialt den mannen har skrevet og spilt inn. Og hvor tøft det var live.

Siden har jeg hørt mye på Jokke og har også vært med å spille masse av han i band.

Så jeg var en av dem som virkelig var trist da han gikk bort i 2000, etter et meget hardt liv.

Men musikken hans lever videre. Om det er på fest, eller i hans gamle venner i Valentourretes.

For med gitarist Petter Barli i spissen, så reiser det nå rundt en gjeng og spiller Jokkes katalog. Og du syke mann, som det låter.

Jeg hørte Valentourettes på Foynhagen i 2016. Jeg ble blåst i bakken. For en trøkk, for en energi og for en konsert. Frontfigur er Terje Foshaug, som ikke prøver å være Jokke, men som har utviklet sin egen stil som passer formatet som hånd i hanske.

Petter Barli er en genial rockgitarist og Petter Pogo på bass og Kula på trommer er stødige som fjell.

Konserten tok av fra første tone og tenk deg å være på konsert med 5-600 hundre menn som kan alle tekstene. Det tok av så det holder og selv om jeg sto et stykke bak, og var sjåfør, så luktet også jeg øl etter den fuktige kvelden i Tønsberg.

Og de kommer tilbake senere i sommer.

Da er jeg ikke sjåfør….