Da jeg spilte i band i Gryllefjord var Pussycats de store idolene. Alle band med respekt for seg selv hadde minst tre sanger fra dem på sitt reportoir.

En gjennomsnittlig kveld på fest i Gryllefjord inneholder minst en flerstemt gjennomsynging av “Let me stay”, Tromsø-guttas nydeligste sang. Og Ketil Johansens legendariske bassolo på “Love me tonight” er enkel, men stødig og usedvanlig bra.

Nok om det. Pussycats var jo oppløst da jeg vokste opp. De holdt en av sine avskjedskonserter i 1965 eller 1966. Men har heldigvis kommet sammen senere, flere ganger.

I 1996 hørte jeg dem første gangen. Det skjedde på Youngstorget i Oslo i forbindelse med cupfinalen mellom Tromsø og Bodø/Glimt. Man hadde trommet sammen et arrangement som het Nord-Norge United og for å si det enkelt: Den forestillingen vant Tromsø. Forresten så husker jeg ikke hvilke andre artister som spilte der da. Noen som kan opplyse meg?

Når det gjelder selve finalen, så vant Gutan fortjent 2-1 etter at Glimt scoret først. Men det var hands på Runar Berg. Ferdig snakka.

Andre gangen jeg hørte Pussycats var på Senjafestivalen i 2011.

Du snakker om å komme hjem til sine egne. Det var glitrende stemning fra første tone. Og godlåtene strømmet på. Ja, her kom til og med “TIL-sangen”, så da måtte det bli bra.

Sverre Kjeldsberg var syk på dette tidspunktet, veldig syk, så bror Tor var standby hele tiden og sang dersom Sverre ikke klarte. Og han hadde en bass tilgjengelig.

De holdt på litt over en time, før de måtte gi seg. Helsa holdt ikke lengre.

Dessverre spilte de ikke “Love me tonight”, selv om vi prøvde.

Så da kan vi heller lene oss på Ketils versjon av låta, som den riktige.