Fredag spilte Åge Aleksandersen for stappfullt telt i Tønsberg. Dessverre passet det ikke denne gangen, men jeg har da opplevd Åge live. To og en halv gang, minst….

Under min oppvekst i Gryllefjord spilte de eldre gutta Prudence for oss. Og det synes vi var tøft. Hvor mange ganger jeg har spilt “14 Pages” live, er jeg ikke sikker på. Men den sitter i fingra og den høye tredjestemmen kommer hver gang jeg hører denne lille perlen i norsk musikk.

Ut fra Prudence sprang det ut noen solokarrierer, men det er vel ingen overdrivelse påstå at Åge har hatt den mest suksessrike av dem.

Jeg har hørt Åge med Sambandet noen ganger. Helt sikker er jeg på to og en halv, men det kan ha vært minst en gang til.

Første gangen var på tidlig 80-tall, etter plata “Ramp”. Dette skjedde i Sørreisahallen og jeg lurer på om ikke Frank Berntsen var sjef, med fotballgruppa i FIL som arrangør. Husker veldig godt at Åge hadde med seg to trommeslagere og at vi synes det var drittøft. I denne perioden var det jo allment akseptert at trommesolo var en obligatorisk del av en konsert, så her ble det dobbel dose.

Men det jeg husker aller best fra konserten, var at da siste låta ble spilt og Åge takket for seg, så valgte vaktmesteren i hallen å slå på lyset. Her skulle det ikke spilles noen ekstranummer, for han skulle hjem…

Åge ble sur, Frank ble sur, publikum ble sur, men noe ekstranummer ble det ikke. På den siste plata hadde han jo til og med laget en sang som het “Fotbaill”. Den måtte jo komme når det var et fotballag som arrangerte.

Men vaktmesteren, han skulle hjem.

Andre gangen jeg hørte Åge var på Ørneheimen. Da var jeg med å hjelpe til og jeg tror det var som aktiv i Finnsnes Volleyballklubb. Åge var stor da. Hans største plate, “Levva Livet”, hadde kommet ut, så vi er nok i 1985-86. Etterspørselen var stor, så det ble det arrangert to konserter på en dag. Det skulle vise seg å ikke være så lurt. For et lite stykke ut i konsert nummer to, så hadde den godeste trønderen ikke mer å gi, så det ble det med de første låtene.

Synd, for Åge live var noe av det tøffeste som fantes på den tiden og jeg tror jammen det er blant det tøffeste når for tiden også.

Så kommer det jeg er mest usikker på. på slutten av 80-tallet, så jobbet jeg i Radio Midt-Troms. Og jeg vet at jeg satt på et hotellrom på Bondeheimen og intervjuet han. Han snakket om en konsert samme kveld og om hva som skulle til for å få Finnsnes opp å gå. Oppgradering av hotellet husker jeg var et av svarene….

Utover i livet, så skal jeg innrømme at Åge ikke har tatt mye plass i mine musikkører. Trolig er dette som et resultat av at “Lys og varme” har blitt så utrolig mye spilt. Mange forbinder Åge med denne låta, men Åge er jo så utrolig mye mer. Selv må jeg jo si at den også er prestert på diverse scener opp gjennom.

Og tror du ikke vi brukte den melodien til å lage en sang i russebandet vårt. Med Steinulf som legendarisk vokalist på studioinnspilling. Med undertegnede på tidenes mest feilspilte soloparti. Det var grusomt og til slutt endte det med at jeg latet som om det skulle være sånn…

For den soloen er jo så genial i sin enkelhet. Og her kommer litt namedropping: Jeg ble nemlig kjent med Gunnar Pedersen da jeg bodde i Brønnøysund. For en makalaus bra mann, med en knakende bra bror i Rolf.

Og en helt genial gitarist.

Sånn er det med den saken.

Foto fra www.levvalivet.no