Har kanskje nevnt det noen ganger, men jeg liker å gå på konserter der jeg ikke kjenner artistene og ikke vet hva jeg kan forvente. Det gjorde jeg i dag og ble litt blåst av krakken. Daniela Reyes, mine damer og herrer.

Jeg var invitert til en slags sesongåpning i Nøtterøy Kulturhus. Til venner og samarbeidspartnere sto det. Jeg måtte spørre sjef Einar om hvilken kategori jeg var i og han sa begge. Hyggelig var det i alle fall. 

Selv om det var servering av Champis og mingling, så er det musikk jeg er opptatt av. Artisten ble presentert slik: «Under årets by:Larm var det én artist som ble dratt fram av de internasjonale mediegigantene VICE og Telerama: Daniela Reyes.
Rost for sin særegenhet og sitt lekende samspill med publikum imponerte Daniela med sine tre konserter under festivalen ved å være både rørende, humoristiske og imponerende.

Daniela Reyes kombinerer det uskyldige med det mektige i sin ærlige, akustiske opptreden.»

Jeg ble imponert. Virkelig.
Scenegulvet var fylt opp av alskens bokser og ledninger. Sentralt i oppsettet var en Loopstation, som hun virkelig hadde lært seg å bruke. Og to gitarer og et trekkspill og en bunke med perkusjon, noe elektronisk.

Bundet sammen, så ble det både vakkert og tøft og med noen fantastiske tekster. Litt sånn smånaivt, men overraskende voksent til 19 år å være.

Men det jeg kommer til å huske mest fra denne kvelden, er den formidlingsevnen denne artisten hadde. Og hvor ufattelig morsom hun var. På grensen til voksen, men med et ungdommelig språk, litt sjenert, men egentlig veldig selvsikker på scenen.

Så jeg koste meg veldig. Og det gjorde i grunnen alle som var der.

Hun ble klappet inn til ekstranummer, og det hadde hun ikke regnet med. Så da måtte hun lete godt bak i harddisken for å finne en låt å spille.

Herlig.

Må bare dra fram klisjeen:
Dette er en artist vi kommer til å høre mye fra.

Forresten.
Jeg har jo lest meg litt opp etter konserten. Og her er det snadder. Hun var med i Melodi Grand Prix jr i 2009 med bassgitar og rockelåt. Hun har besøkt Senja og spilt på Kråkeslottfestivalen. Moren hennes heter May Britt Andersen og faren er en av helter:

Geir Holmsen, gudbenådet bassist med Jon Eberson, Jazzpunkensemblet og i Chipahua.