Andrej Nebb er en rar mann. Meget rar. Eller hva sier du om å komme på scenen med en fiskepudding, bruke den som kubjelle, spise av den og putte den i buksen. Uten at det blir rart.

Polakken ble kjent i landet med DePress i 1981, med platen Block To Block og de kom til Bukta for å spille denne skiva i sin helhet.

Det er i grunnen litt rart, når jeg tenker meg om, at jeg skulle like musikken som DePress spiller. I denne perioden var det Toto og Lava som var de store heltene og dersom jeg skulle høre rock, var det Deep Purple, Uriah Heep og Led Zeppelin som lå på spilleren. Men min gode venn, Jon Einar, hadde kjøpt Block To Block-skiva. Forresten like rart det, for heller ikke han var noen utpreget punker.

Men det skjedde noe da vi hørte på den plata. Og spesielt da «Bo Jo Cie Kochom» kom på. Det var så annerledes og så enormt tøft. Og så var jo vokalisten totalt sprø.

Og det var altså hele denne plata de spilte i sin helhet i Bukta, denne fantastiske fredagskvelden. Å spille et album fra begynnelse til slutt  er en spesiell øvelse, for det betyr at singelhiter kan komme når som helst i showet. Det betyr jo for eksempel at det jeg synes er en av de tøffeste låtene, «Kalhoz», kommer først. En pangåpning, ja, men jeg liker nå at de noen ganger spiller godlåtene mot slutten.

Det betyr jo også at «Bo Jo Cie Kochom» kommer cirka midt i konserten. Men da tar det av, så det holder. For en genial låt det er. Lurer forresten om noen kan fortelle meg hva den handler om.

Etter at albumet er fremført går de av scenen, men det er klart at de skal ha ekstranummer. Det blir smått geniale «Lars Hertevig» fra neste EP, samt kremlåta «Fiskepudding». I denne sangen spretter Nebb fiskepuddingen, spiser av den og putter resten ned i buksa.

Det var forresten ikke de eneste ekstranumrene. For har man en stor hit, så har man en stor hit. De var på vei av scenen da den gale polakken bestemte seg for at de skulle spille «Bo Jo Cie Kochom»  en gang til.

Herre min hatt som det kokte i Bukta da.

Det var ikke originalbesetningen fra albumet som spilte i Bukta denne kvelden. Men det låt veldig bra. Fjellstøtt komp, besørget av Atle Rakvåg på bass og Jonas Kjærnsrød på trommer. Helge Hovland er ikke helt Jørn Christensen (spilte på innspillingen) på gitar, men funker mer enn nok.

Funfact:
Jeg møtte bassist Rakvåg i Storgata ut på natta etter spillingen. Han fortalte at dette faktisk var første jobben han hadde spilt med DePress. Men at han syntes det var dritgøy.
Så kjøpte vi kebab sammen.