I dag spiller mine helter i Level 42 på Rockefeller. Passet seg ikke denne gangen, dessverre, og kanskje er det derfor jeg er en smule grinebiter sånn på ettermiddagen.

Ja, jeg er lei meg for at jeg ikke får hørt dem denne gangen, men så lenge man har folk som er avhengige av en, så må man prioritere. I kveld er det nemlig øving med Wallin Band, og med konsert i slutten av april, må man selvsagt stille opp for sine musikalske vanner.

Men grunnen til at jeg blir irritert errrangør Atomic Soul, eller billettselgere Ticketmaster, eller konsertsted Rockefeller.

Her er dagens presentasjon av bandet:

80-tallets store hitmakere Level 42 er tilbake på Rockefeller.
Level 42 er av 80-tallet største navn, og de herjet hitlistene med låter som «Lessons of Love», «Something About You» og «Running In The Family». Bandet ble dannet i 1980 i London av Mark King, Phil Gould, Boon Gould og Mark Lindup, og de debuterte samme år med albumet «Love Meeting Love».

De tidlige årene kjennetegnes av en sterkt funk-inspirert dansbar popmusikk med tydelige jazzharmonier. Deretter beveget Level 42 seg mot en lettere og mer rendyret popmusikk. De markerte seg for alvor i 1985 med albumet «Something About You». Level 42 har gitt ut 11 album, som har solgt i mer enn 31 millioner eksemplarer på verdensbasis.

Det er jo i og for seg en grei måte å selge inn et band, men da må man unngå så grove feil som det man presenterer her.

De som virkelig er blodfan vil naturligvis allerede ha funnet ut de to graverende feilene i teksten.

1. Debutalbumet heter ikke «Love Meeting Love». Det første albumet heter faktisk bare Level 42 og kom i 1981. For å virkelig være nerdete, så spilte de også inn et album i 1980, «The Early Tapes», men det kom ut i 1982. Den inneholdt singelen «Love Meeting Love», for øvrig.

2. Det er aldri laget noe album som heter «Something About You». Dette var en av sangene på «World Machine».

Så kan man kanskje si at man må være blodfan for å reagere på slikt. Og det stemmer. Men konserter av denne arten er jo i utgangspunktet for blodfans. Så da skal man passe seg for slikt.

At Level 42 ikke er verdens største band betyr ikke at markedsførere skal sette 10. klassinger på praksisplass til å skrive tekster om våre helter.

For øvrig er jeg skråsikker på at det blir en kanongod konsert i kveld, akkurat som det ble da jeg så dem i Oslo Konserthus og i Nøtterøy Kulturhus.

God fornøyelse.

PS!
Etter øving i dag skal jeg høre på liveskiven «A Physical Presence»….. HØYT!