Det tør være et kjent fenomen at jeg er veldig glad i Violet Road, folkens. Og når jeg trodde de ikke kunne bli bedre, så ble de det.

Sist fredag var det Foynhagen som fikk besøk av de glade gutter fra nord. Kombinasjonen av mitt yndlingskonsertsted, stappfullt, kombinert med et av mine yndlingsband ble helt fantastisk.

Det har vært endringer i Violet Road det siste året. Trommeslager og lillebror Herman har takket for seg og inn har kommet Espen Høgmo. La meg meg bare med en gang si at Herman var langt fra noen dårlig trommis, men med Høgmo har man fått en mer rocka trommis, som gir enda mer tyngde i låtene. Og da blir også konsertene tyngre og mindre forutsigbare. Høgmo er forresten tidligere rockepartner med bassist Hogne i bandet Englebarna.

UTEN at det går ut over det meget spesielle soundet som Violet Road har på sine konserter.

Må bare nevne at min gode venninne, Inger Lise, sier det er synd at Herman ikke er med, for han var så fin på scenen: “Og han så ut som om han var en unge i en lekebutikk hver gang han var på scenen”. Det synes jeg forøvrig er en god beskrivelse av hele bandet, for jeg er imponert over at de fremdeles har sånn enorm spilleglede og tilstedeværelse når de spiller konserter.

Gutta har ny skive på beddingen og har sluppet noen låter allerede. Dette lover godt. (Jeg har forresten allerede betalt og bestilt denne og gleder meg til den kommer, så det er nevnt). Og de har laget låter som passer live. “Monument”, for eksempel, er en lykkepille av en låt, med et nydelig korarrangement. “Falling Stars” er en mektig låt og så passer det greit at de får plass til “People of the sun” på et album.

Men det er nå en gang at det er det kjente som hever konsertene til de høydene som man etter hvert opplever i Foynhagen denne kvelden. Folket er med så det holder, der det inviteres til allsang.

Og jeg må bare ta med et magisk øyeblikk da siste låt, “Face of the moon”, var ferdig. Folket fortsatte allsangen mens bandet gikk av scenen og til de kom tilbake til ekstranummeret og dro likeså godt avslutningen på samme låta, sammen med publikum, før de kjørte tre ekstranummer.

Nok en gang, så leverte Violet Road til terningkast seks. Nok en gang så blir man bare glad av å høre dette bandet. Nok en gang så kommer gutta ut blant folket etter konsertene og nok en gang så kan man prate fotball med Hogne.

Neste gang: Gamle Ormelet 28. juli. Billett er kjøpt!

Og jeg gleder meg selvsagt.

Igjen.