Han var for mange en stor helt på 80-tallet og har åpenbart en menighet som lever i beste velgående i dag. Magnus Uggla kan fremdeles lage show, når han kjører godlåtene sine.

Foynhagen var full av godt voksne som virkelig koste seg. Men gjorde Uggla det selv?

Jeg synes det så ut som om han kjedet seg på scenen, der han presenterte låter fra hele karrieren sin.

Og det er kanskje det største problemet med konserten. Jeg synes det ble for lite fra de første platene hans. For det tok av når de gamle, allsangvennlige låtene hans strømmet ut i hagen. Da var det virkelig gøy å være på konsert.

Høydepunktet for meg var «Jag skiter», som vel må betegnes som hans store gjennombrudd. Den lever fremdeles, 40 år etter at den kom.

Spesielt tok det av da han avsluttet konserten med «Kung i baren». Det er et utrolig bra livenummer og et perfekt avslutningsnummer.

Men etter den, så satte han seg ned ved piano og spilte en sang han har spilt i svenskenes versjon av «Hver Gang Vi Møtes»: Olle Ljungströms ”Jag och min Far”. Det er mulig det funker i Sverige, der alle sikkert kan teksten, men dersom planen var at skulle ut i sommernatten nynnende på den, så var det en dårlig plan. Jo, det er en meget sterk sang, men med den stemningen som var i hagen, så hadde det vært mye bedre om folket kunne gått ut i den samme sommernatten som Kunger i Baren.

 

Litt om bandet. Bånn stødige musikere, men nok en svensk artist som ikke gir musikerne muligheten til å skinne litt ekstra. 10 sekunders solo fikk gitaristen. Synd, for jeg tror han som spilte gitar, Martin Hedstrøm, er en meget bra gitarist. Han har spilt for massevis av svenske artister, som Orup, Carola, Eva Dahlgren og Lena Phillipsson.
Resten av bandet har forresten blitt plukket ut etter en jakt i hele Sverige, i realityserien «Var fan är mitt band?»

For menigheten, og den er større enn jeg ante, så var dette en perfekt sommerkonsert. For meg ble det litt sånn, ja ja, nå har jeg sett Magnus Uggla live.

OverOslo 2019 – torsdag

OverOslo 2019 – torsdag

En særdeles feststemt kvartett satte kursen mot hovedstaden for å oppleve OverOslos “gubbekveld”. Imponert, er et ord som går igjen når jeg tenker gjennom kvelden.  Skal starte med de ytre rammene. Fantastisk. På Oslos Tak, som det så prosaisk heter, med en...

les mer
Eagles – noe av det største

Eagles – noe av det største

Det er en stund siden jeg skrev på denne bloggen nå, men etter å ha opplevd selveste The Eagles forrige helg, fått det litt på avstand, så kjenner jeg at jeg bare måtte. For dette var stort.  Allerede da konserten ble annonsert i fjor, så visste jeg at skulle på...

les mer
Bel Canto – du verden så fint det er

Bel Canto – du verden så fint det er

Jeg har alltid likt Bel Canto, selv om det har ligget litt på siden av det som vel siden 80-tallet har kunnet defineres som “min musikk”. Jeg har alltid elsket Anneli Dreckers stemme og endelig skulle jeg få høre det live. Kongsbergjazz hadde valgt Bel Canto for å...

les mer
a-ha: De største – men langtfra beste

a-ha: De største – men langtfra beste

Kongsbergjazz 2018: De er jo det største vi har hatt innenfor musikk internasjonalt, men du verden så kjedelig det var å se a-ha live.  Det er ikke den minste tvil om innenfor sin sjanger, så er a-ha et fantastisk band. Trioen har levert bøttevis med hiter som har...

les mer
Chick Corea – den største

Chick Corea – den største

Kongsbergjazz 2018: Jeg er sikker på at dersom man hadde spurt folket hvem som er den beste jazzpianisten, så hadde veldig mange svart Chick Corea. Jeg hadde i hvert fall svart det. Og jeg har sett han live. Etter å ha sjekket inn fra pressesenteret, bar det rett til...

les mer
VG-Lista – Artig for ungan!

VG-Lista – Artig for ungan!

Har man vært på konsert, så har man vært på konsert. Og når noen av Norges mest populære artister er på scenen, så får en jo skrive om det. Liten anekdote: I vinter så satt jeg og så gjennom LP-samlingen min, for å se hva som kan selges videre og hva som skal...

les mer
Santana – Legenden leverte 

Santana – Legenden leverte 

Santana har alltid vært blant mine favoritter og endelig skulle det lykkes å få oppleve den gamle mann og hans gjeng spille live. Det ble to timer med pur glede. Sammen med min faste konsertpartner, Petter, ble det tur til Göteborg og vakre Trädgådrforeningen. En...

les mer
Madcon kan by opp til fest

Madcon kan by opp til fest

Madcon, Donkeyboys, Emilie Nicolas og DeLillos på en kveld. Joda, spennvidden var grei på Færderfestivalen, men jeg kommer for alltid til å huske Madcon sin opptreden på Brygga i Tønsberg. Strålende vær, dog ikke med solsteik, og flere tusen, fortrinnsvis voksne,...

les mer
Joda, Violet Road kunne bli bedre

Joda, Violet Road kunne bli bedre

Det tør være et kjent fenomen at jeg er veldig glad i Violet Road, folkens. Og når jeg trodde de ikke kunne bli bedre, så ble de det. Sist fredag var det Foynhagen som fikk besøk av de glade gutter fra nord. Kombinasjonen av mitt yndlingskonsertsted, stappfullt,...

les mer
Glattpolert på P4 – tøft live

Glattpolert på P4 – tøft live

Det dukket plutselig opp en mulighet til å få se Imagine Dragons i Oslo Spektrum i går. Det er jeg veldig glad for. Kanskje like greit å konkludere med en gang: - Musikk er best live! - Poplåter kan bli massive! - Dan Reynolds er en glitrende vokalist - Dan Reynolds...

les mer