Santana har alltid vært blant mine favoritter og endelig skulle det lykkes å få oppleve den gamle mann og hans gjeng spille live. Det ble to timer med pur glede.

Sammen med min faste konsertpartner, Petter, ble det tur til Göteborg og vakre Trädgådrforeningen. En aldeles nydelig utendørs arena, selv om det ble litt fuktig etter hvert. Tar forresten med at Lollo og hennes hyggelige svenske venner var med. 

Men det er klart at med en sånn legende på scenen, så må det bli bra. Og med et sånt lag med musikere rundt seg…. Til orientering så stilte han med det originale gjenget fra 1973. Og da var det helt naturlig at hele greia ble kjørt i gang med “Soul Sacrifice”, “Jin-go-lo-ba” og “Ewil Ways”. For et party man lagde det. Ikke et menneske sto i ro!

Carlos Santana lot hele tiden bandet slippe til og spesielt var det herlig å høre en av vokalistene, Ray Greene, på trombone.

Utover konserten var det mange høydepunkter. Sånn som instrumentallåten “Europa”, der minnene fra bandkompis Jan Erik i Gryllefjord strømmet på. Eller den som alle kan, “Black Magic Woman”, med den obligatoriske overgangen til “Gypsy Queen”. Den gikk direkte på mange facebook-sider. Ja da, også min….

Vel, han holdt på i over to timer og serverte godlåt på godlåt. Det eneste dødpunktet var en usedvanlig lang og usedvanlig kjedelig trommesolo. Nå skal det nevnes at det er sjefens kone, Cindy Blackman Santana som spiller trommer. Så er det vel sånn at fruen bestemmer og hva gjør man ikke for husfreden.

Forresten var det deilig å høre hans perkusjonister briljere. Det er omtrent like mye Santana om den unike gitarlyden til Carlos.

Mot slutten av konserten er det en av publikummerne som roper “Samba Pa Ti”. Carlos kikker på bandet og så kjører de den. Jeg er rimelig sikker på at den ikke sto på setlista denne kvelden. Men har man det i fingrene og blodet, så har man det (både Carlos og jeg….)

Ekstranummerne besto forresten av en usedvanlig frisk cover av Police sin “Roxanne”, fremført av gitarist Tommy Anthony. Wow! Monsterhiten Smooth fikk avslutte det hele, mens regnet nå skyllet over arenaen.

Men man kjente ikke at man ble våt. Man kjente bare en enorm lykke av at man endelig skulle få oppleve en av de største:

Carlos Santana.